Mellomkrigstiden og fascismen

Mye skjedde etter 1. Verdenskrig. Blant annet politikken i Europa. Mange ekstreme retninger ble dannet. Blant disse er fascisme, nazistene og kommunistene.

Under første verdenskrig dannet Benito Mussolini og hans tilhengere i Italia bevegelsen fasci di combattimento, et kampforbund som først stod klart til venstre, men som etter hvert definerte kampen mot sosialistene som sitt hovedmål

Fascismen var en politisk bevegelse, en ideologi og et politisk system som utviklet seg i Italia på begynnelsen av 1900-tallet. Fascistenes gjennombrudd kom etter første verdenskrig. Ideologien gikk ut på autoritet og samhold. Samt være tøff utad og imperialisere. I fascismen skulle lederen være diktatorisk og ta alle avgjørelser. 

Når det gjelder Italia var befolkningen misfornøyd med det politiske systemet og politikerne fordi de hadde gått inn i 1. verdenskrig på grunnlag av lovnader de fikk fra de allierte. Disse ble ikke holdt, Italia fikk ingenting, og folk følte seg snytt samtidig som landet slet økonomisk. Dette er ihvertfall en faktor som førte til motstand og fascisme. Arbeidsløshet er også en annen faktor.
Etter den fascistiske maktdemonstrasjonen mot Roma i oktober 1922, ble Mussolini utnevnt til statsminister og i de påfølgende årene utvidet han sin posisjon ved hjelp av en kombinasjon av terror og behendig manøvrering i regjeringen. Noe som kjennetegner Fascismen. I 1924 vant han valget, og året etter erklærte han Italia som diktatur.
fascismen var på moten mellom 1919 og 1945, og var nok på moten i et desperat forsøk på at Deres land skulle lykkes i fremtiden. Samtidig som blant annet Mussolini forsøkte å hjernevaske alle som falt for det.