Den kalde krigen

Etter andre verdens krig i Februar 1945, ble det arrangert et møte mellom Churchill, Roosevelt og Stalin på Jalta for å bestemme hva som skulle skje videre. En av tingene var at Tyskland skulle deles inn i 4 soner. En amerikansk, en britisk, en fransk og en sovjetisk sone. I 1948 blir de amerikanske, britiske og franske sonene slått sammen til en forbundsrepublikk.
USA, Sovjetunionen, Frankrike og Storbritannia var altså de seirende nasjonene ut av krigen. Tyskland og Japan opplever et stort nederlag, etter krigen var slutt. Japans to store byer, Hiroshima og Nagasaki lå nå i ruiner og vil være preget av radioaktive skader i tiår framover. Etter andre verdenskrig, gikk seiersmaktene sammen for å danne FN (Forente Nasjoner). FN gikk ut på å arbeide med å sikre freden og forhindre fremtidige verdenskriger. Denne gangen, fikk Tyskland bli med i FN, for å skape samhold mellom landene. Josef Stalin tvang hele Øst-Europa inn sin kommunisme og holdt på makten ved undertrykkelse.
USA’s George Masrshall tilbød Marshall-hjelpen, som skulle gi støtte til land som ble rammet av andre verdenskrig. Man ga de europeiske landene gaver og lån. Dette med en baktanke om å bekjempe kommunismen.
En annen ting var Trumandoktrinen, som gikk ut på at han lovte millitær virksomhet til de landene som ville forsvare seg mot kommunismen fordi han så på Sovjetunionen som en trussel. Sovjetunionen frigjorde Øst-Europa, men passet på at det var et kommunistisk styre i landene før han trakk seg ut. Winston Churchill mente at dette var som et jernteppe, hvor Sovjetunionen reiser og blir til et sterkt kommunistisk rike. Dette var farlig for resten av verden mente han.
Så i 1949 går hele 12 land sammen og danner millitæralliansen NATO og Norge blir medlem.
I 1953 dør Stalin brått, 73 år gammel. De får en ny diktator, Nikita khrusjtsjov. Kårene skal visstnok ha blitt bedre, men den kalde krigen var ikke over.
Det kom en motallianse til NATO i 1955 kalt Warszawapakten som ble styrt av Sovjetunionen og Øst-Europa.
Nok en gang ble Tyskland delt igjen, denne gangen i to. Tyskland og USA hadde makt i vest, mens Sovjetunionen hadde makt i øst. USA og Russland kjempet om deres ideologier, hvor USA sto for kapitalistene, mens Sovjet sto for kommunisme. Med dette starter den kalde krigen. Med Den kalde krigen menes at folk ventet i spenning på om det ville bryte ut en krig mellom USA og Sovjetunionen. Det ble brukt propaganda i de kommunistiske landene, hvor de fortalte hvor ille kapitalistene var, og hvor miserabelt de levde. Denne propagandaen ble brukt for å vise at kommunismen var best, og mest rettferdig med de beste levekårene. I virkeligheten var det kommunistene som hadde de dårlige levekårene. I 1961 startet arbeidet på Berlinermuren som skulle hindre folk fra Øst i å flykte til Vest.  I Kina i 1949, var det borgerkrig mellom kommunistene og anti kommunistene, der kommunistene vant, med Mao Zedong som diktator. Korea blir delt i to, Nord-Korea med Mao og kommunismen. Sør-Korea blir styrt av en diktator med støtte fra USA. Mao Zedong angriper Sør-Korea i 1950, men når krigen var over var landene fortsatt delte.
For å være på lik fot som Vesten, følte Stalin at han trengte atomvåpen. Etter Sovjetene fikk atomvåpen, ble det mye frykt i USA. Dette var en stor trussel, og risiko for en tredje verdenskrig. Denne verdenskrigen ville blitt med atomvåpen, som kunne gjort store ødeleggelser for menneskeheten. Amerikanske kommunister ble sendt til høringer, i frykt om at de var sovjetiske spioner. Det var også samtidig denne krigen mellom Nord og Sør-Korea hvor USA støttet sør, og Sovjetene støttet nord. Dette ble en indirekte krig mellom stormaktene. Ronald Reagan var USA sin president på 1980-tallet. Mikael Gorbatsjov var Suvjetunionens statsminister. Berlinmuren ble revet i 1989, årsaken til det var et sterkt press fra befolkningen om å innføre reisefrihet, og den økende flukten fra sør til Vest-Tyskland. Det ble slutt på kommunismen i Øst-Europa på 1980-tallet etter at Gorbatsjov kom til roret og ville la folket ha sine egne rettighet, og det ble mer demokratisk. Planøkomomien fungerte heller ikke bra, folk sultet, måtte stå i lange køer bare for å kjøpe noen få matvarer. Sovjetunionen begynte å gå i oppløsning etter Berlinermurens fall i 1989. Den kalde krigen tok slutt på grunn av at folk ville ha demokrati og med det så gikk sovjet i oppløsning. De mente også med hjelp av amerikansk politikk at Sovjetunionen med Stalin i spissen hadde skylden for den kalde krigen.            

Norge etter 1945

I tidsperioden 1945-1995 gikk Norge gjennom store forandringer. Samfunn, miljø, likestilling og helse er blant mange av tingene som møtte på forandringer. Når krigen var over i 1945 hadde Norge mange behov. Nye boliger var blant dem. De bestemte seg for å skape drabantbyer hvor blokker skulle settes opp. En av de første var Lambertseter som rommet 20 000 mennesker. Veitvet og Bøler er andre drabantbyer som ble bygd opp for å romme mange mennesker på et sted. Det ble bygd blokker.

De nordligste delene av Norge var lagt i ruiner etter krigen og gjenreisningen var en stor utfordring. Det norske Arbeiderparti (DNA), spilte en ledende rolle fra 1945 og til midten av 1960-årene.
7. Juni 1945 kommer den norske kongefamilien tilbake etter å ha oppholdt seg i London under 2. verdenskrig. 8 mai 1945 sluttet okkupasjonen av Norge. Personen som tar i mot kongefamilien ved ankomst er Einar Gerhardsen, han er statsminister i Norge på denne tiden. Han var altså den første statsministeren etter frigjøringen. Gerhardsen er født i 1897, og er en østkantgutt og tilhører arbeiderklassen.
Da han var 15 år var han ferdig med skolen, og startet å jobbe som veiarbeider. Tross hans utdanning var han tidlig aktiv i politikken. I 1919 ble han formann for Oslo arbeidersamfunn, samtidig som han også var aktiv i arbeiderpartiet. Han kjempet for likhet og bedre levekår. Ideologien hans var sosialisme med demokrati, altså en mellomting.  Etter hans politiske vekst ble han arrestert kun noen timer etter at han ble valgt som ordfører i 1940 på grunnlag av at han jobbet mot nazistene, og ble sendt i konsentrasjonsleir. Han overlevde de harde forholdene under den 2. Verdenskrig. Noen år etter var han tilbake som statsminister. Han var utmagret og sliten og hadde et betydelig forandret utseende. Tross dette ville han gjøre alt for å gjenopprette Norge, reise norsk industri og gruver. Han hadde en stor oppgave foran seg om å bygge opp Norge på nytt. Blant tingene han innførte er rasjonering. Et eksempel på dette er at hvis du var en familie på 6 personer, fikk du 6 kuponger på egg blant annet. Dette dreier seg om likhet i samfunnet.  På grunnlag av alt dette ble han kalt "landsfaderen". Han som reiste Norge og ble “Den Store Norske.”
En annen person som har hatt veldig stor betydning for Norge i denne perioden er Gro Harlem Brundtland. Hun er et av de mest innflytelsesrike personene Norge har hatt gjennom tidene. Noe som var veldig ulikt, men spesielt med Gro sin regjering var at halvparten av medlemmene besto av kvinner. Dette var noe ingen land hadde sett før. Gro utdannet seg til lege og tilhørte mellomklassen på grunn av hennes utdanning og at hun var født og oppvokst på Frogner. En av Gro sine sterkeste kamper er kampen mot fri abort. AP på denne tiden besto stort sett av mennesker som tilhørte arbeiderklassen. Men Gro var tross svært aktiv i AP.
I 1974 ble hun utnevnt til miljøvernminister i Norge. Hennes avgang endte i 1979. På få år opplevde hun store oppturer og slo igjennom. Hun klarte blant annet å ivareta naturen på Hardangervidda, kampen var imot industriens ødeleggelse. I en tale for FN i 1987, deler hun, hennes glede over seieren for Hardangervidda. Blant tingene Gro brente ekstra hardt for var likestilling, barnehager, kjønnskvotering og permisjon i jobb. Under Gro sin politikk skapte hun det andre land beskrev som “likestillingslandet”.
Mannen(Arne Olav Brundtland) til Gro fikk mye kritikk for å være “damen i forholdet”. Han var sterkt uenig og trivdes faktisk i forholdet tross forholdene. Hvorfor? Mest sannsynlig fordi det er ikke snakk om noen urettferdighet at mannen må vaske opp etter middagen, det er dette likestilling står for. Hennes sterke side gjorde hun til “landsmoderen”, på grunnlag av at hun skapte store positive endringer i samfunnet.
I 1994 ville Gro inn i EU. Folkeavstemning endte med et knapt nei-flertall. Brundtland hadde på forhånd gjort det klart at regjeringen ville følge folkets råd.
I Norge var hun politisk aktiv fra 1974-1996.
I 1998 ble hun generalsekretær i WHO (Worlds Health Organisation). Hun ble trygg på seg selv og begikk seg ut på ytterligere politiske kamper. Blant annet kampene mot sigaretter, junkfood og epidemier som HIV/AIDS.
Under perioden 1945-2000 går Norge fra å være et veldig etniskland til et flerkulturelt land. Økonomien i Norge kom i sterk vekst, noe som førte til flere arbeidsplasser. Dette gjør at flere arbeidsinnvandrere kommer til landet. De første som kom var fra Tyrkia, Marokko og Pakistan. Innvandrernes største utfordring var å finne et sted å bo. Ingen hoteller eller utleiere ønsket å gi ly til innvandrerne fordi folk visste så lite. Man var svært skeptisk. I 1968 har vi et tall på 10 pakistanere som har kommet til Norge grunnet arbeid. Økonomisk nedgang i land som Tyskland resulterte i innvandringsstopp i flere land, som blant annet Danmark. Norge har på denne tiden svært mange asylsøkere og etter 1975 kommer det mange asylsøkende innvandrere fra Vietnam etter krigen med USA. Norge er blitt ut multikulturelt land, noe som fører til at Norge på 80-tallet får mye strengere kriterier for å få asyl i Norge.
Tidlig på 1980-tallet blir et forfalsket brev oppdaget. Brevet omhandlet at muslimer skulle ta over landet vårt. Brevet gjorde slik at FRP ble ett populært parti som forstod hva som kunne skje. Dette slo selvfølgelig an hos mange. I drabantbyer som Furuset hvor alle var etnisk norske, var det plutselig et stort flertall med innvandrere. Norske mennesker mistrivdes og flyttet tilbake inn til byen. Samtidig var holdningene til innvandrere preget av både fremmedfrykt og rasehat, blant både unge, voksne og eldre. En person som fremstår på denne fronten er Arne Myrdal. Han stiftet folkebevegelsen mot innvandring og holdt til i Brummundal. Blant planene hans var å sprenge et asylmottak på Tromøy. Dette fikk han 1 år i fengsel for. Hans motbevegelse var gruppen Blitz, som var imot Myrdals folkebevegelse.

2. Verdenskrig

Langsiktige årsaker

- Versaillestraktaten (Den første verdenskrig). Det lå i kimen av Versaillestraktaten at det skulle bli en ny krig. Spørsmålet var bare når. Clemenceau, den franske presidenten, ville knuse Tyskland helt. Woodrow Wilson, den amerikanske presidenten, ville integrere Tyskland i Europa (Tyskland hadde alltid vært den ustabile i Vest-Europa, og forble det helt til Kull-og-stål-unionen). Men ingen av dem fikk det som de ville, og ble nødt til å godta en mellomting. Siden de verken ble knust eller integrert, var det full anledning for dem å ruste opp igjen. De ble pålagt store bøter, men fikk ikke lov til å utvide industrien sin for å bli i stand til å betale dem heller. Ved å gjøre dette, hadde industrigigantene kvittet seg med en stor fiende (markedsmessig sett). Dessuten var også skylden lagt på Tyskland – noe som bla Hitler utnyttet til det ytterste. Jeg synes Versaillesfreden er den viktigste årsaken til VK2, siden om enten Clemenceau eller Wilson hadde fått viljen sin, er det stor grunn til å tro at Tyskland ikke kunne/ville ha gått til krig.

- Børskrakket i 1929 er kanskje ikke en direkte grunn til Den andre verdenskrigen, men uten børskrakket ville ikke Tyskland fått hyperinflasjon og skyhøy arbeidsledighet. Ja uten børskrakket ville ikke Hitler ha blitt valgt i Tyskland. Pengestrømmen i verden var slik at Tyskland måtte låne penger av USA, for å betale gjelda til England og Frankrike. Disse landene brukte (de amerikanske) pengene til å kjøpe amerikanske varer og tjenester. Når strømmen stoppet opp, førte det altså til økonomiske kriser i de respektive landene.

- Adolf Hitler er en årsak i seg selv, og med han må jeg også nevne partiet ”hans” (han var leder, men ikke grunnlegger) NSDAP. Hitler utnyttet både skyldspørsmålet, og at Tyskland fikk hyperinflasjon etter børskrakket. Hitler var en enorm taler, og utnyttet datidens nye kommunikasjonsmidler på en suveren måte! Dessuten var Hitler den lederen som reddet landet sitt best fra den økonomiske krisen: I stedet for Keynesianisme, rustet han opp og ekspanderte.

- Nasjonalisme og fascisme. I Tyskland, Italia og Japan var det en nasjonalisme, som ga grobunn til Fascismen, som vektlegger den horisontale kampen mellom nasjoner. Nasjonalismen hadde stått sterkt i disse landene lenge: I Italia spilte man på Romertida, Japan hadde vært et keiserrike lenge – med æreskodeks og stor respekt for keiseren.

-Forsoningspolitikk. Chamberlain drev en forsoningspolitikk med Hitler, og prøvde bevisst å unngå krig. Om Hitler krevde noe, eller heller gjorde noe, skulle ikke Storbritannia eller Frankrike reagere på det – de trodde han ville gi seg om de bare etterkom nok av kravene hans.  Dette gjorde at Hitler kunne flytte grensene mer og mer, og spesielt for Tsjekkia var dette ille, fordi Hitler fikk flyttet grensen vak forsvarsverkene deres. Etter Hitler tok hele Tsjekkia i 1939, skjønner endelig England og Frankrike at neste gnag Hitler gjør noe, må de reagere. En kan kanskje argumentere for at Forsoningspolitikken lot Hitler bygge seg ”unødvendig” sterk.

- Mussolini må nok nevnes, selv om jeg mener han hadde svært liten skyld i Den andre verdenskrig. Han drømte om det gamle Romerriket som skulle inkludere Gallia – Frankrike.

- Den russiske revolusjonen var med på å forsterke Hitlers makt i Tyskland, spesielt etter at tyske kommunister hadde prøvd å skaffe makt i landet. Tyske forretningsmenn var redd for den røde fare, og støttet Hitler med penger i årene før han ble valgt.

Utløsende årsak

- Invasjonen av Polen var en utløsende faktor til krigen, og regnes også som inngangen til den andre verdenskrigen i Europa.  Tyskland og Russland/Sovjet hadde gått inn en avtale om å dele Polen mellom seg. Hitler ville ha Polen, fordi han ville at Tyskland skulle være ett rike – og nå skilte den polske korridoren Øst-Preussen fra resten av Tyskland, og fordi det var et land som ble opprettet etter første verdenskrig på jord som hadde vært tysk før første verdenskrig. Etter invasjonen erklærte Frankrike og Storbritannia, som var alliert med Polen, krig mot Tyskland

Viktige hendelser under 2. Verdenskrig:
1939:
- 3. September: Storbritannia og Frankrike erklærer krig mot Tyskland.
- 17. September: Russerne rykker inn i det østlige Polen
- 30. September: Sovjet angriper Finland
1940:
- 9. April: Tysk angrep på Danmark og Norge.
-14-15. Mai: Nederland kapitulerer
-28. Mai: Belgia kapitulerer
- 10. Juni: Italia erklærer Frankrike og Storbritannia krig.
- 10. August – 17. September: Slaget om Storbritannia; Britene slår tilbake på tyske luftangrep.
1941:
- 11. Mars: I USA vedtas låne- og leieloven til støtte for de alliertes krigføring.
- 22. Juni: Tyskland angriper Sovjetunionen.
- 7. Desember: Japan angriper Pearl Harbor; Japan og USA i krig.
-11. Desember: Tyskland og Italia erklærer krig mot USA.
1942:
- 11. November: Tyskerne besetter hele Frankrike.
1943:
- 31. Januar: Tysk kapitulasjon i Stalingrad
- 12. September: Mussolini befris av tyskerne.
- 28. November- 1. Desember: konferansen i Teheran mellom Stalin, Churchill og Roosevelt.
1944:
- 20. Juli: Attentat mot Hitler.
- 25. August: Romania erklærer krig mot Tyskland.
- 4. September: Våpenhvile mellom Finland og Sovjet(undertegner 19.)
- 19. Oktober: Russerne rykker inn i Øst-Preussen.
- Desember: Tysk offensiver i Ardenne.
1945:
- 12. April: President Roosevelt dør. Harry Tuman blir ny president.
- 28. April: Mussolini blir drept.
- 29. April: Tyskerne kapitulerer i Italia
- 30. April: Hitler begår selvmord.
- 8. Mai: Krigen i Europa er slutt (VE-dagen)
- 6. August: USA sender atombombe mot Hiroshima.
- 8. August: Sovjet erklærer krig mot Japan.
- 9. August: USA sender Atombombe mot Nagasaki.
- 2. September: Japan undertegner kapitulasjonerklæring.

I løpet av april 1945 kom russerne farlig nær Berlin og 30. April tok Hitler sitt eget liv og dermed overgav tyskerne seg. Da var 2. Verdenskrig over i Europa.

Totalitære ideologier (oppgavene)

Hvorfor er menneskerettighet som trosfrihet, ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og             rettssikkerhet viktig i et demokrati? Og hvorfor eksisterer ikke disse rettighetene i et diktatur?

-          Trosfrihet handler om at man kan ha den troen man vil, og at man kan tilbe hvem man vil.

-          Ytringsfrihet handler om at man kan få mene det man vil og gi uttrykk for hva du mener uten å bli straffet for dette. Man har også rettigheten til ikke å ytre seg om dette er ønskelig.

-          Organisasjonsfrihet handler om at man kan delta eller danne en organisasjon i hvilken som helst form så lenge denne formen ikke er ulovlig eller ekstrem. Dette er friheten til å stemme det du vil, delta det du vil eller jobbe som hva du vil.

-          Rettsikkerhet handler om at uansett hvem du er, hva du heter eller hvor du er fra skal du behandles som alle andre når det kommer til regler. Du skal ikke behandles annerledes uansett om du heter Ali eller Ola.
På justisdepartementets nettsider er rettssikkerhet definert slik:
- ivareta individets krav på å ha visse verdier i fred.
- sørge for innholdsmessig riktige avgjørelser i vedtak og dommer. 
- bety forutsigbarhet, rettferdighet, likhet og upartiskhet i saksbehandling.

      Disse fire punktene har svært mye å si for et demokrati og uten dem er det ingen demokrati. De er viktige fordi at vi mennesker i samfunnet skal ha rettighetene alle fortjener å ha. Du skal kunne si det du vil, tro hva du vil, stemme det du vil og følge regler på lik linje som andre, samt være likestilt uansett om du er norsk, utlending, dame eller mann. Dette skaper et samfunn som er likt for alle og sammen skaper det et velfungerende demokrati.

Et diktatur er for det første et samfunn som henger bak oss i tid. Menneskene har ingenting dem skulle sagt og eksisterer kun. Du kan ikke stemme eller bli stilt på lik linje som andre. I et diktatur er det et hode som bestemmer det meste, og mennesket er ikke med på å bestemme hvem dette blir. Det er utplukkede og “høytstående” mennesker som gjør og gjerne er det familierelatert.

Forklar forskjellene på demokrati og diktatur.

Forskjellene er store og mange. I et demokrati er du med på å bestemme og du er likestilt, og rettferdigheten skal alltid skje. Du stemmer på det partiet du ser deg mest enig i, du kan si det du vil og mener, og du kan tro på det du vil. Du kan ytre deg og kle deg som du vil og forskjellsbehandling er et demokrati i mot. Jeg vil si at et diktatur er demokratiets motsetning.
I et diktatur har du ikke retten til å ytre deg som du vil, og spesielt ikke i mot høytstående personer. Du har ikke muligheten til å stemme på hvem maktinnehaveren skal være og du er ikke likestilt, hverken på gaten eller i reglementet. Blant annet i mange land er kvinner svært undertrykt. Din tro i et diktatur bør ikke være annerledes enn hva samfunnet tilsier, da dette kan bli sett på som å gå imot ditt eget samfunn.
I mange land kan disse ulike faktorene i verste fall medføre døden.

Hvorfor var det mange demokratier som slet i mellomkrigstiden?

      I år 1919 ble det dannet en ny valgordning. Som gjorde det lettere for mindre partier å bli representert på stortinget. I 1920 kom dagens senterparti, bondepartiet. Partiene hadde ingen felles politikk og det ble derfor ingen store forskjeller på hvem parti som fikk flest stemmer. Dette svekket regjeringsmakten. På 15 år (1920-1935) hadde Norge 11 regjeringer. Folket hadde ingen regjering å støtte seg på ettersom den ble skiftet ut i gjennomsnitt hvert 1,5 år. Dette var større utfordringer enn demokratiet noen gang hadde møtt på.

 Hvilke ideologier truet demokratiet i mellomkrigstiden?

Kommunisme, leninisme, stalinisme, maoisme, fascisme og nazisme er alle ideologier som var med på å true demokratiene rundt om i mellomkrigstiden.

Nazisme, fascisme og kommunisme er totalitære ideologier. Hva er en totalitær ideologi?

En totalitær ideologi går ut på at en stor gruppe mennesker skal underkaste seg én idé.

 Hva er forskjellene mellom ideologiene (Nazisme, fascisme og kommunisme)?
 Hva er likhetene mellom ideologiene (Nazisme, fascisme og kommunisme)?

Det alle disse ideologiene har til felles er deres mål. Å kjøre demokratiet ned i grus. Både kommunismen av Stalin og Nazismen av Hitler var begge totalitære bevegelser. Det vil si at begge disse ville ha kontroll over samfunnet og gjennomsyre dette med sin ideologi. Kommunismen og fascismens nye trekk var å også bry seg om hva folk tenkte, og ikke bare hva de gjorde. De skulle ikke bare være lydige men også overbeviste. Ideologiene hadde massiv propaganda for å “hjernevaske” folket. De brukte blant annet radio og film for å spre det ideologiske budskapet.
Kommunister og fascister var sterke fiender, som ild og vann. Fortsatt hadde de mange likheter. Nazistene drev også propaganda, men her var ideologien at jøder og sigøynere var deres sterkeste fiender. De måtte utryddes på grunn av deres “jævelskap”. Jødene var jo gjerningsmenn av jesu død.

      Hva kan forklare at folk var positive til å leve i et diktatur?

Det er muligens noen positive ting ved diktatur. Prosjekter går på befaling fra diktator og kan være mere effektive enn i et demokrati hvor et prosjekt må gjennom en prosess som kan ta mye lenger tid. En norsk diktator ville ikke brukt 30 år på å bestemme hvor operaen skulle plasseres.
Mussolini snakkes det fortsatt om i Italia, alt han fikk til når det kommer til blant annet  tørrlagte sumpmarker og jernbane virksomhet.

      Hva er propaganda og hvorfor er det viktig i et diktatur?

      Propaganda er svært viktig for at folk som lever i et diktatur skal underlegge seg diktatorene. For eksempel i Nord-Korea hvor all kommunikasjon med omverdenen er forbudt. Propaganda er en form for markedsføring. Plakater, radio og tv er medier som blir brukt for å styrke diktatoren og svekke folks tankegang om at de lever i “fangenskap” som mange kaller. En svak side ved diktatur er så klart ufriheten.

1     Hvilke antidemoktratiske partier vokste frem i mellomkrigstiden i Norge? Hvilke ideologier representerte de? Hvor stor oppslutning fikk de?

Det var to partier som vokste frem i Norge i mellomkrigstiden, det var Nasjonal Samling(NS) og Norges Kommunistiske Parti(NKP).
      Ideologien Nasjonal Samling representerte var nasjonalismen/ nazismen og fascismen, Norges Kommunistiske Parti representerte kommunismen.
      NS hadde så mange som 44 000 medlemmer og NKP hadde 17 000 medlemmer i 1943.

1     Les denne artikkelen. Hvordan går det med demokratiet som ideologi i dag?

Kun 12 % av verdens befolkning bor i dag i et fullverdig demokratisk styre, og det blir stadig færre. Ca. 50 % av jordas befolkning bor i et slags demokrati. Finanskrisen rundt om i verden er en naturlig årsak til dette negative tallet.
Nord-Korea er det minst demokratiske landet i verden. Land som Hellas, Frankrike, Italia og Slovenia er land som har gått fra “fult demokratiske” til “Svekkede demokratier”. Mediefriheten har blitt drastisk svekket. Og blant annet i Hellas er det en høy grad av korrupsjon. Dett viser at et demokrati som ideologi blir svekket og står også i fare for fremtiden.

      Sammenlign IS sitt styre med det tyske styret i mellomkrigstiden. Hvilke likheter og forskjeller finner du? Er bruken av propaganda forskjellig/lik på noen måte?
 
      IS har skapt en bedring med tanke på jobb, mat og helse. Målet er å få tak i områder rundt kalifatet, en som har utnevnt seg som kalif. Det er også mange nordmenn og folk generelt fra vesten som kjemper med IS. I 2014 ble det meldt at 40-50 personen fra Norge har reist ned for å krige for IS. Mange av disse blir radikaliserte og hjernevasket, med massiv bruk av propaganda. Sosiale medier som Twitter , Facebook og Youtube. Selv om de bruker terror og tar over områder der folk bo, vil de fortsatt la mennesker bo der. Dette for å få flere tilhengere. De driver med henrettelser og terror, men ut i fra dem selv har de gode grunner til dette. IS ønsker altså å utrydde de som er " feil troende" man må være en IS-muslim. Flere kristne og jøder blir også drept. Homofile og kriminelle er de enste som skal bli henrettet. Flere reportere har også blitt henrettet, om de gjør "feil" og ikke viser den gode siden av IS. Det er gjerne reportere fra andre land og de har forsåvidt makten  til å drepe dem. Det er ikke alle som er enig i dette, blant annet kurdisk befolkning. De ønsker å stoppe dette. Dette sees som en virkning av 1. Verdenskrig og kaoset dette skapte i midtøsten.

Mellomkrigstiden og fascismen

Mye skjedde etter 1. Verdenskrig. Blant annet politikken i Europa. Mange ekstreme retninger ble dannet. Blant disse er fascisme, nazistene og kommunistene.

Under første verdenskrig dannet Benito Mussolini og hans tilhengere i Italia bevegelsen fasci di combattimento, et kampforbund som først stod klart til venstre, men som etter hvert definerte kampen mot sosialistene som sitt hovedmål

Fascismen var en politisk bevegelse, en ideologi og et politisk system som utviklet seg i Italia på begynnelsen av 1900-tallet. Fascistenes gjennombrudd kom etter første verdenskrig. Ideologien gikk ut på autoritet og samhold. Samt være tøff utad og imperialisere. I fascismen skulle lederen være diktatorisk og ta alle avgjørelser. 

Når det gjelder Italia var befolkningen misfornøyd med det politiske systemet og politikerne fordi de hadde gått inn i 1. verdenskrig på grunnlag av lovnader de fikk fra de allierte. Disse ble ikke holdt, Italia fikk ingenting, og folk følte seg snytt samtidig som landet slet økonomisk. Dette er ihvertfall en faktor som førte til motstand og fascisme. Arbeidsløshet er også en annen faktor.
Etter den fascistiske maktdemonstrasjonen mot Roma i oktober 1922, ble Mussolini utnevnt til statsminister og i de påfølgende årene utvidet han sin posisjon ved hjelp av en kombinasjon av terror og behendig manøvrering i regjeringen. Noe som kjennetegner Fascismen. I 1924 vant han valget, og året etter erklærte han Italia som diktatur.
fascismen var på moten mellom 1919 og 1945, og var nok på moten i et desperat forsøk på at Deres land skulle lykkes i fremtiden. Samtidig som blant annet Mussolini forsøkte å hjernevaske alle som falt for det.

Etter 1.Verdenskrig

1)
Første verdenskrig endte 11. November da Tyskland kapitulerte, etter at amerikanerne i Juli 1918 sto med en million mann i Frankrike. Tysklands styret sto støtt frem til dette, da raknet det.

2)
Hvem som vant krigen kom ikke an på krigføringen landet hadde ført, eller hvor mange mann de var. Vinnere ble kåret ut i fra hvem som hadde en utstrakt industrialisering. Stor vekst på 1800-tallet. Dette førte til økonomisk vekst og militær makt. Statene som sto sterkest var de som kunne produsere mest mulig moderne våpen. Lokomotiver, vogner og skinner var også en viktig del av utbyggingen.
Skulle vi kåret en vinner ut i fra antall soldater, ville Russland vært seiersherrer, men slik var det slett ikke. Før krigen var Tyskland Europas  ledende industrinasjon. Under krigen sto de veldig sterk, militært sett. Til sammen var USA, Storbritannia og Frankrike uslåelige. Dette var tre allierte stormakter som også styrte verdenshavene og hindret blant annet Tysklands forsyninger, dette ble kalt handelsblokaden. Konklusjonen her er at ententemaktene vant krigen, minus Russland som hadde trukket seg, og det foregikk en revolusjon i Russland.

3 og 4)
Versailles-konferansen åpnet i Januar 1919. Den ble holdt i Speilsalen i Versailles-slottet, selvfølgelig der det tyske riket var blitt proklamert fra i 1871. Her skulle nasjonen diskutere Tysklands skjebne etter krigen. Når det kommer til Versailles-traktaten, var Tyskland  den tapende part. De allierte stormaktene var klare på sine krav, og mente Tyskland skulle holdes som skyldige for å ha utløst første verdenskrig. I og med at Tyskland ikke fikk delta på konferansen og fikk overlevert ultimatumene sine, de hadde ikke noe de skulle sagt.  De fikk heller ingen forsyninger via havet før de hadde skrevet under traktaten, det var sult og nød i landet.
Et av de hardeste kravene var krigserstatningen. De måtte også gi bort 13 % av landområdene deres og deretter 10 % av befolkningen som fulgte med landområdene. De måtte også gi bort koloniene sine til de andre stormaktene(ententemaktene). De fikk ikke drive militær virkning langs elva Rhinen (1230 km lang), 865 km av de var innenfor Tysklands grenser. Dette på grunn av franskmennenes krav ettersom de ønsket en viss sikkerhet fra tyskerne. Deres verneplikt ble opphevet og den tyske hæren kunne ikke overstige 100.000 mann. Flyvåpen og ubåter kunne de heller ikke ha.

5)
Østerrike- Ungarn ble oppløst etter at de ulike nasjonene trakk seg ut på slutten av krigen eller like etter. Landgrenser ble satt opp og Østerrike-Ungarn ble oppløst fra dem de var.

6)
Russland ble revet fra hverandre i en dødelig borgerkrig. Mer enn 15 millioner mennesker døde og store deler av landet ble ødelagt. Bolsjevikene seiret under den russiske revolusjonen og Vladimir Lenin kom til makten. Mange land Russland hadde makt over fikk kortere perioder med uavhengighet under borgerkrigen i Russland.

7)
Det osmanske rikets regjering kollapset mot slutten av krigen, og riket ble delt mellom de seirende maktene i Sevres-traktaten i 1920. Tyrkerne på denne tiden presset ut alle de rundt seg som prøvde på noe. Blant annet forsøkte kurderne å etablere seg, men tyrkerne presset dem ut. Det samme skjedde med grekerne og italienerne.

8)
Polen, Litauen, Latvia, Estland, Finland, Tsjekkia og Slovakia, Jugoslavia, Serbia og Montenegro som også omfattet mange andre land. Disse landene fikk en egen stat etter krigen i Europa.

9) I midtøsten ble Syria, Libanon, Irak, Iran, Kuwait, Palestina og Egypt selvstendige stater.

10) kommer...

Den russiske revolusjon

Den russiske revolusjonen definerer hovedsaklig to hendelser i år 1917. Februarrevolusjonen og oktoberrevolusjonen. 
Februarrevolusjonen var starten på den russiske revolusjonen. Den brøt ut 23. Februar 1917. Folket demonstrerte med krav om tsarens avgang og om at det skulle dannes en ny regjering. En av årsakene til dette var Russlands nederlag under første verdenskrig. Store deler av landet støttet demonstrantene og det endte med at Tsar Nikolai II trakk seg fra makten.
Oktoberrevolusjonen var en væpnet maktovertakelse. Det var arbeiderklassen eller bolsjevikene som sto i spissen her i Petrograd (St.Petersburg) 25. Oktober 1917. Vladimir Lenin og Lev Trotskij var blant lederne i bolsjevikene. Dette var en del av moderniseringen og de kalte seg selv for kommunister. Oktoberrevolusjonen skapte en blodig borgerkrig som en virkning.

Den russiske revolusjon brøt ut som en virkning av første verdenskrig, selv om det skjedde under den første verdenskrig.. Det russiske folk var svært misfornøyde etter de store tapene under krigen. De var svært umoderne i forhold til de andre stormaktene som Tyskland, Frankrike og Storbritannia.

Bolsjevikene:
Bolsjevikene betyr flertallsmennene.
Partiet bolsjevikene ble splittet i 1903. Dette var det russiske sosialistpartiet som skulle spille en svært stor rolle da de fikk muligheten under den russiske revolusjon. Partiet bestod ikke av bønner, men av arbeiderklassen fra byen. Partiet var styrt av Vladimir Lenin i spissen med hans "venner". Deres virkemidler var blant annet terror og mord. Mange hadde ikke tro på dette. De terroriserte og drepte blant annet tsarens embetsmenn for å oppnå sine mål. 

Tsar Nikolai II var hersker over Russland fra år 1894, da hans far, Alexander døde. Mange var svært misfornøyde med hans politikk og svake avgjørelser, som ble slått ned på da den russiske revolusjonen brøt ut i 1917. Bolsjevikene kidnappet tsaren og hans familie for å finne ut hva som var lurt å gjøre, og plasserte dem i et hus på Sibir. Familien bestod av hans hustru, 4 døtre og 1 sønn. Sønnen het Aleksej og led av hemofili b, som er en arvelig, medfødt og livslang sykdom. Dette svekket kroppen og mange ganger var han ikke en gang kapabel til å gå. I 1918 beordret Lenin hans menn i bolsjevikene til å drepe tsaren og hans familie uten å etterlate spor, noe som skjer. Vi antar at de ble drept i Sverdlovsk, Juli 1918. De ble skutt med en revolver av Lenin's kommandant.

1. Verdenskrig

Sammendrag av 1. Verdenskrig

Den første verdenskrigen brøt ut 28. Juli 1914. En måned etter skuddene i Sarajevo som blir sett på som den utløsende årsaken, men det var også flere faktorer som var med på å spille inn. Blant annet maktforholdene i verden. Tyskland, Østerrike-Ungarn og det Osmanske riket (Tyrkia) var tre allierte stormakter som også hadde med seg Bulgaria på sin side. Storbritannia, Russland og Frankrike var også tre allierte stormakter som også hadde med seg land som Italia, Belgia, Serbia og i 1917 fikk de også med seg stormakten USA. Dette skjedde etter at tyskerne sank amerikanske ubåter og dette resulterte i drap av amerikanere. Dette var prikken over i’en for USA og de meldte seg inn i krigen.
Soldatene i krigen var mange. Lederne var harde og innstilt på å vinne krigen som alle stormaktene var. “Krigen vil gi dem gevinst” og “Dere er hjemme igjen før bladene har falt av trærne” var fraser lederne brukte for å “glede” soldatene deres. Land utenfor Europa ble også dratt inn i krigen. For mange betydde makten utenfor Europa like mye som makten i Europa. Dette er grunnen til at mange land utenfor Europa ble dratt inn i krigen, store deler av Afrika var kolonisert av blant annet Frankrike og Storbritannia, men også Tyskland.
Under første verdenskrig så verden mye de aldri kunne forestilt seg. Våpnene var nyere og krigføringen var moderne. Maskingeværene var bærbare og lagd for å drepe flest mulig på kortest tid. Tyskerne var tidlig ute og britene fikk seg en overraskelse når de gikk til angrep på skyttergraven til Tyskland, grunnet deres nye våpen. Skyttergravene var gravd meget dype(kalkfjell), slik at bombene ikke skulle drepe dem.
Før soldatene skulle inn i krigen fikk de militærtrening, noe som viste seg å være ganske ubrukelig. Dette var ingen trening som forberedte dem på blant annet moderne våpen og gass. Et av problemene var piggtråden. Den sinket mye og mange.
Som skrevet tidligere meldte USA seg på i krigen i 1917 og sto på britisk, russisk og fransk side. Det var tross alt Tyskland som fikk USA inn i krigen.
Forholdene mellom stormaktene var anspente, alle var skråsikre på at de skulle vinne krigen. Hver stormakt trodde de beste våpnene og lå et steg foran alle andre.
Skyttergravskrigen var en betegnelse på den første verdenskrigen. På vestfronten var det mye ingenmannsland og derfor ble skyttergraver lagd av soldatene. Det var en stillingskrig, de ventet på hverandre og gjorde ingen drastiske tiltak mot hverandre, nasjonen Frankrike var like sterke når det kom til våpen som Tyskland. På østfronten der i mot hadde Tyskland mye bedre våpen enn Russland og det ble mer bevegelse grunnet dette. Østerrike-Ungarn var også med mot russerne. Dette ender med at russiske soldater gir seg og nekter å krige, noe som videre fører til den russiske revolusjonen. Tyskerne ville ikke krige på to fronter, men da franskmennene viste sin styrke endte det slik.
Soldatene under første verdenskrig levde under tøffe forhold og eneste kontakten de kunne holde med de hjemme var ved å skrive brev. Mange av brevene ble sensurert og holdt tilbake av lederne. En annen del av krigen inneholdt propaganda filmer for å provosere fienden.
Et britisk tidsvitne fra krigen i skyttergraven på vestfronten forteller at det var tåpelig og ingen kom noen som helst vei. Da han var ankommet tysk skyttergrav, fikk han beskjed om å trekke seg tilbake.
Som skrevet tidligere var krigføringen mer moderne og våpnene nyere. Nye våpen som ble tatt i bruk var for eksempel maskingevær, fly, stridsvogner, giftgass, flammekastere osv. Altså mange nye, effektive våpen, verden aldri hadde sett før.
Hvis en soldat deserterte eller ikke adlød ordre ble man straffet med døden, da du ble sett på som en forræder.

Årsaker til første verdenskrig:
- Når vi snakker om krig, snakker vi om årsaker i forbindelse med at noe utløser noe annet.
Skuddene i Sarajevo 28.06.1914 var den helt klart utløsende årsaken til første verdenskrig. Skuddene ble utført av en mørk og skjult gruppe, “Den sorte hånd”. Dette var i grunn bosnier-serbere, med den serbiske stat i ryggen.
- En annen årsak var nasjonalismen på Balkan, dette ble kalt balkankonflikten. Det osmanske riket var blant annet del av denne konflikten og hadde store deler av Balkan.
Nasjonalismen i Europa var også en grunnleggende årsak. Områder var noe som viste stor makt på 18-1900 tallet.
- Alliansesystemet var en grunnleggende årsak.
- Våpenkappløp, nasjonalisme, propaganda, imperialisme og positive holdninger til krig var også noe som til slutt grunnla krigen som oppsto.