onsdag 24. september 2014

Slaget ved Kosovo Polje (Kosovo-sletta)

Slaget ved Kosovo (1389)
Hva resulterte slaget ved Kosovosletta i?
I tiden etter Dusans død gikk det serbiske riket i oppløsning, presset av tyrkernes (osmanere) ekspansjon. Slaget ved Kosovo Polje (Kosovosletta) ble utkjempet 28. Juni 1389, ca. 5km i fra dagens Pristina mellom serbere, bosniere, albanere, bulgarere og rumenere som stod sammen mot det osmanske rike. Den ene parten var gresk-ortodokse styrker fra Serbia, med god hjelp av bosniere, albanere, bulgarere og rumenere som nevnt ovenfor. Den andre parten var styrker fra det osmanske riket med islamsk bakgrunn.
Denne krigen og historiedelen ser mange serbere på som sin identitet og viktigste del i historien. I løpet av kampen ble begge hærførere (fyrsten Lazar og sultan Murad) drept. Sultan Murad ble drept av Milos Obilic som snek seg inn i den osmanske leiren og utga seg for å være en desertør. Han kom seg til teltet hvor Murad oppholdt seg i og stakk ham med en kniv dyppet i gift.
Bilderesultat for Murad I
Murad I 
Etter en lang kamp ble den serbiske hæren slått. Serberne ble tvunget til å love troskap til osmanerne etter nederlaget. Resultatet ble osmansk seier, med mange tap på begge sider. Serberne med størst tap. En serbisk stat fortsatte å eksistere i nye 70 år etter slaget, med hovedstad i Smederovo ved Donau.
Det finnes noen rykter om en video hvor Murad snakker med sønnen Bayezid rett før han dør, han sier noe som faktisk kan være sant den dag i dag. Han sa: “dere trenger ikke utslette serberne, dere kan stå dem nær og de kommer til å utslette seg selv”.
Tyrkerne erobret Smederovo i 1459, og da var det slutt på det serbiske middelarlderriket.
Noen serbere ser på dette som et symbol på nasjonens skjebne.
Historien om fyrst Lazars skjebne i Kosovo har stått sentralt for utviklingen av serbisk identitet, men også i den ekstreme nasjonalismen som fikk spillerom forut for oppløsningen av Jugoslavia og under Kosovokrigen i 1999. Historien og betydningen av Kosovo som «nasjonens vugge» var også sentral i forbindelse med Kosovos løsrivelse fra Serbia i 2008. 


Kilder: https://snl.no/Serbias_historie
            http://vgd.no/samfunn/historie/tema/1522841/innlegg/
            http://www.folkemord.no/Bosnia/5285/5756/print

            Tidslinjer 1


tirsdag 23. september 2014

Tollundmannen

Tollundmannen er et såkalt moselik (myrlik), og er et av de best bevarte moselikene fra europeisk forhistorie. Liket ble funnet 6.mai, 1950 i Bjældskov, Jylland.
Tollundmannen skal ha blitt ofret av vår-gudinnen til gudene i jernalderen. Han ble mest sannsynlig drept, da vår-gudinnen hver vår ofret en slave og døde mest sannsynligvis av tauet rundt halsen (se på bildet).
Liket skal være omkring 2000-2500 år gammelt, og det skal være syren i torva som har bevart liket. Denne mosen stopper råtning av lik ettersom oksygenet ikke kommer til og midler i mosen bevarer liket.
Tollundmannens siste måltid skal ha vært grønnsaksuppe med vårfrø, og forskerne mente måltidet var laget for en spesiell anledning. Tollundmannen skal ha tilhørt Germania, og var ikke mye over 20 da han døde. Dette vet vi siden visdomstennene var vokst frem.


Kilder:
https://snl.no/Tollundmannen
http://illvit.no/kultur-historie/fortidens-sivilisasjoner/under-huden-pa-tollundmannen
-Ark fra timen.

tirsdag 2. september 2014

INDUS

INDUS

Indus-kulturen er en av de eldste sivilisasjonene i historien. Tidsperioden for indus foregikk i tiden mellom 3300-1300 f.kr, og var en oldtidssivilisasjon (C-14-dateringer tyder imidlertid på at den har eksistert fra 2300–1750 f.Kr.). Områdene i indus er dagens Pakistan og India, og de største byene er Harappa og Mohenjo-Daro hvor det bodde ca 40 000 mennesker.



Religionen i induskulturen er vanskelig å tyde, da skriftspråket som ble brukt besto av tegn, men det sies at både hinduismen og buddhismen var brukt. Grunnen til at man tror hinduismen og buddhismen var religioner er at det ble funnet levninger fra Harappa som minnet om hinduistiske Siva lingam, som er stener knyttet til hinduismen.

 Det ble dyrket både hvete og ris, og produsering av bomullsklær startet i 3500 f.kr da de også begynte å dyrke bomull. Indus er også der hvor de eldste sporene etter bomull har blitt funnet. I tillegg til dette produserte dem keramikk og bronsegjenstander i Indusdalen, samt redskaper som befolkningen etterhvert tok i bruk.
4000 år gamle skrifter fra Induskulturen

Jordbruk var viktig for befolkningen i Indusdalen, og de bygget dammer og dreneringsystemer på åkrene for å opprettholde jordbruken da oversvømmelser oppsto. Da oversvømmelsene kom førte dette til rik avleiring, som gjorde at det var lett å opprettholde jordbruken for befolkningen.

Det var mange offentlige bad, da hygiene var svært viktig for kulturen og den indiske religion.

Bad fra Mohenjo-Daro
Når Indus-befolkning bygde hus, var de veldig opptatt av å planlegge dette godt på forhånd og hygiene ble prioritert.

Kilder:
Tidslinjer 1
www.snl.no
www.wikipedia.org
Bilder fra Google

Tidslinje - Historielekse

Tidslinje - Historie

De første menneskene på jorda.

Her er min tidslinje, klikk her for å se den.

-Dennis Venås










Min blogg

Velkommen til min lekseblogg. Mitt navn er Dennis Venås, jeg er 18 år og går påbygg på stovner vgs. Her vil jeg poste skolearbeid.