Mellomkrigstiden og fascismen

Mye skjedde etter 1. Verdenskrig. Blant annet politikken i Europa. Mange ekstreme retninger ble dannet. Blant disse er fascisme, nazistene og kommunistene.

Under første verdenskrig dannet Benito Mussolini og hans tilhengere i Italia bevegelsen fasci di combattimento, et kampforbund som først stod klart til venstre, men som etter hvert definerte kampen mot sosialistene som sitt hovedmål

Fascismen var en politisk bevegelse, en ideologi og et politisk system som utviklet seg i Italia på begynnelsen av 1900-tallet. Fascistenes gjennombrudd kom etter første verdenskrig. Ideologien gikk ut på autoritet og samhold. Samt være tøff utad og imperialisere. I fascismen skulle lederen være diktatorisk og ta alle avgjørelser. 

Når det gjelder Italia var befolkningen misfornøyd med det politiske systemet og politikerne fordi de hadde gått inn i 1. verdenskrig på grunnlag av lovnader de fikk fra de allierte. Disse ble ikke holdt, Italia fikk ingenting, og folk følte seg snytt samtidig som landet slet økonomisk. Dette er ihvertfall en faktor som førte til motstand og fascisme. Arbeidsløshet er også en annen faktor.
Etter den fascistiske maktdemonstrasjonen mot Roma i oktober 1922, ble Mussolini utnevnt til statsminister og i de påfølgende årene utvidet han sin posisjon ved hjelp av en kombinasjon av terror og behendig manøvrering i regjeringen. Noe som kjennetegner Fascismen. I 1924 vant han valget, og året etter erklærte han Italia som diktatur.
fascismen var på moten mellom 1919 og 1945, og var nok på moten i et desperat forsøk på at Deres land skulle lykkes i fremtiden. Samtidig som blant annet Mussolini forsøkte å hjernevaske alle som falt for det.

Etter 1.Verdenskrig

1)
Første verdenskrig endte 11. November da Tyskland kapitulerte, etter at amerikanerne i Juli 1918 sto med en million mann i Frankrike. Tysklands styret sto støtt frem til dette, da raknet det.

2)
Hvem som vant krigen kom ikke an på krigføringen landet hadde ført, eller hvor mange mann de var. Vinnere ble kåret ut i fra hvem som hadde en utstrakt industrialisering. Stor vekst på 1800-tallet. Dette førte til økonomisk vekst og militær makt. Statene som sto sterkest var de som kunne produsere mest mulig moderne våpen. Lokomotiver, vogner og skinner var også en viktig del av utbyggingen.
Skulle vi kåret en vinner ut i fra antall soldater, ville Russland vært seiersherrer, men slik var det slett ikke. Før krigen var Tyskland Europas  ledende industrinasjon. Under krigen sto de veldig sterk, militært sett. Til sammen var USA, Storbritannia og Frankrike uslåelige. Dette var tre allierte stormakter som også styrte verdenshavene og hindret blant annet Tysklands forsyninger, dette ble kalt handelsblokaden. Konklusjonen her er at ententemaktene vant krigen, minus Russland som hadde trukket seg, og det foregikk en revolusjon i Russland.

3 og 4)
Versailles-konferansen åpnet i Januar 1919. Den ble holdt i Speilsalen i Versailles-slottet, selvfølgelig der det tyske riket var blitt proklamert fra i 1871. Her skulle nasjonen diskutere Tysklands skjebne etter krigen. Når det kommer til Versailles-traktaten, var Tyskland  den tapende part. De allierte stormaktene var klare på sine krav, og mente Tyskland skulle holdes som skyldige for å ha utløst første verdenskrig. I og med at Tyskland ikke fikk delta på konferansen og fikk overlevert ultimatumene sine, de hadde ikke noe de skulle sagt.  De fikk heller ingen forsyninger via havet før de hadde skrevet under traktaten, det var sult og nød i landet.
Et av de hardeste kravene var krigserstatningen. De måtte også gi bort 13 % av landområdene deres og deretter 10 % av befolkningen som fulgte med landområdene. De måtte også gi bort koloniene sine til de andre stormaktene(ententemaktene). De fikk ikke drive militær virkning langs elva Rhinen (1230 km lang), 865 km av de var innenfor Tysklands grenser. Dette på grunn av franskmennenes krav ettersom de ønsket en viss sikkerhet fra tyskerne. Deres verneplikt ble opphevet og den tyske hæren kunne ikke overstige 100.000 mann. Flyvåpen og ubåter kunne de heller ikke ha.

5)
Østerrike- Ungarn ble oppløst etter at de ulike nasjonene trakk seg ut på slutten av krigen eller like etter. Landgrenser ble satt opp og Østerrike-Ungarn ble oppløst fra dem de var.

6)
Russland ble revet fra hverandre i en dødelig borgerkrig. Mer enn 15 millioner mennesker døde og store deler av landet ble ødelagt. Bolsjevikene seiret under den russiske revolusjonen og Vladimir Lenin kom til makten. Mange land Russland hadde makt over fikk kortere perioder med uavhengighet under borgerkrigen i Russland.

7)
Det osmanske rikets regjering kollapset mot slutten av krigen, og riket ble delt mellom de seirende maktene i Sevres-traktaten i 1920. Tyrkerne på denne tiden presset ut alle de rundt seg som prøvde på noe. Blant annet forsøkte kurderne å etablere seg, men tyrkerne presset dem ut. Det samme skjedde med grekerne og italienerne.

8)
Polen, Litauen, Latvia, Estland, Finland, Tsjekkia og Slovakia, Jugoslavia, Serbia og Montenegro som også omfattet mange andre land. Disse landene fikk en egen stat etter krigen i Europa.

9) I midtøsten ble Syria, Libanon, Irak, Iran, Kuwait, Palestina og Egypt selvstendige stater.

10) kommer...

Den russiske revolusjon

Den russiske revolusjonen definerer hovedsaklig to hendelser i år 1917. Februarrevolusjonen og oktoberrevolusjonen. 
Februarrevolusjonen var starten på den russiske revolusjonen. Den brøt ut 23. Februar 1917. Folket demonstrerte med krav om tsarens avgang og om at det skulle dannes en ny regjering. En av årsakene til dette var Russlands nederlag under første verdenskrig. Store deler av landet støttet demonstrantene og det endte med at Tsar Nikolai II trakk seg fra makten.
Oktoberrevolusjonen var en væpnet maktovertakelse. Det var arbeiderklassen eller bolsjevikene som sto i spissen her i Petrograd (St.Petersburg) 25. Oktober 1917. Vladimir Lenin og Lev Trotskij var blant lederne i bolsjevikene. Dette var en del av moderniseringen og de kalte seg selv for kommunister. Oktoberrevolusjonen skapte en blodig borgerkrig som en virkning.

Den russiske revolusjon brøt ut som en virkning av første verdenskrig, selv om det skjedde under den første verdenskrig.. Det russiske folk var svært misfornøyde etter de store tapene under krigen. De var svært umoderne i forhold til de andre stormaktene som Tyskland, Frankrike og Storbritannia.

Bolsjevikene:
Bolsjevikene betyr flertallsmennene.
Partiet bolsjevikene ble splittet i 1903. Dette var det russiske sosialistpartiet som skulle spille en svært stor rolle da de fikk muligheten under den russiske revolusjon. Partiet bestod ikke av bønner, men av arbeiderklassen fra byen. Partiet var styrt av Vladimir Lenin i spissen med hans "venner". Deres virkemidler var blant annet terror og mord. Mange hadde ikke tro på dette. De terroriserte og drepte blant annet tsarens embetsmenn for å oppnå sine mål. 

Tsar Nikolai II var hersker over Russland fra år 1894, da hans far, Alexander døde. Mange var svært misfornøyde med hans politikk og svake avgjørelser, som ble slått ned på da den russiske revolusjonen brøt ut i 1917. Bolsjevikene kidnappet tsaren og hans familie for å finne ut hva som var lurt å gjøre, og plasserte dem i et hus på Sibir. Familien bestod av hans hustru, 4 døtre og 1 sønn. Sønnen het Aleksej og led av hemofili b, som er en arvelig, medfødt og livslang sykdom. Dette svekket kroppen og mange ganger var han ikke en gang kapabel til å gå. I 1918 beordret Lenin hans menn i bolsjevikene til å drepe tsaren og hans familie uten å etterlate spor, noe som skjer. Vi antar at de ble drept i Sverdlovsk, Juli 1918. De ble skutt med en revolver av Lenin's kommandant.

1. Verdenskrig

Sammendrag av 1. Verdenskrig

Den første verdenskrigen brøt ut 28. Juli 1914. En måned etter skuddene i Sarajevo som blir sett på som den utløsende årsaken, men det var også flere faktorer som var med på å spille inn. Blant annet maktforholdene i verden. Tyskland, Østerrike-Ungarn og det Osmanske riket (Tyrkia) var tre allierte stormakter som også hadde med seg Bulgaria på sin side. Storbritannia, Russland og Frankrike var også tre allierte stormakter som også hadde med seg land som Italia, Belgia, Serbia og i 1917 fikk de også med seg stormakten USA. Dette skjedde etter at tyskerne sank amerikanske ubåter og dette resulterte i drap av amerikanere. Dette var prikken over i’en for USA og de meldte seg inn i krigen.
Soldatene i krigen var mange. Lederne var harde og innstilt på å vinne krigen som alle stormaktene var. “Krigen vil gi dem gevinst” og “Dere er hjemme igjen før bladene har falt av trærne” var fraser lederne brukte for å “glede” soldatene deres. Land utenfor Europa ble også dratt inn i krigen. For mange betydde makten utenfor Europa like mye som makten i Europa. Dette er grunnen til at mange land utenfor Europa ble dratt inn i krigen, store deler av Afrika var kolonisert av blant annet Frankrike og Storbritannia, men også Tyskland.
Under første verdenskrig så verden mye de aldri kunne forestilt seg. Våpnene var nyere og krigføringen var moderne. Maskingeværene var bærbare og lagd for å drepe flest mulig på kortest tid. Tyskerne var tidlig ute og britene fikk seg en overraskelse når de gikk til angrep på skyttergraven til Tyskland, grunnet deres nye våpen. Skyttergravene var gravd meget dype(kalkfjell), slik at bombene ikke skulle drepe dem.
Før soldatene skulle inn i krigen fikk de militærtrening, noe som viste seg å være ganske ubrukelig. Dette var ingen trening som forberedte dem på blant annet moderne våpen og gass. Et av problemene var piggtråden. Den sinket mye og mange.
Som skrevet tidligere meldte USA seg på i krigen i 1917 og sto på britisk, russisk og fransk side. Det var tross alt Tyskland som fikk USA inn i krigen.
Forholdene mellom stormaktene var anspente, alle var skråsikre på at de skulle vinne krigen. Hver stormakt trodde de beste våpnene og lå et steg foran alle andre.
Skyttergravskrigen var en betegnelse på den første verdenskrigen. På vestfronten var det mye ingenmannsland og derfor ble skyttergraver lagd av soldatene. Det var en stillingskrig, de ventet på hverandre og gjorde ingen drastiske tiltak mot hverandre, nasjonen Frankrike var like sterke når det kom til våpen som Tyskland. På østfronten der i mot hadde Tyskland mye bedre våpen enn Russland og det ble mer bevegelse grunnet dette. Østerrike-Ungarn var også med mot russerne. Dette ender med at russiske soldater gir seg og nekter å krige, noe som videre fører til den russiske revolusjonen. Tyskerne ville ikke krige på to fronter, men da franskmennene viste sin styrke endte det slik.
Soldatene under første verdenskrig levde under tøffe forhold og eneste kontakten de kunne holde med de hjemme var ved å skrive brev. Mange av brevene ble sensurert og holdt tilbake av lederne. En annen del av krigen inneholdt propaganda filmer for å provosere fienden.
Et britisk tidsvitne fra krigen i skyttergraven på vestfronten forteller at det var tåpelig og ingen kom noen som helst vei. Da han var ankommet tysk skyttergrav, fikk han beskjed om å trekke seg tilbake.
Som skrevet tidligere var krigføringen mer moderne og våpnene nyere. Nye våpen som ble tatt i bruk var for eksempel maskingevær, fly, stridsvogner, giftgass, flammekastere osv. Altså mange nye, effektive våpen, verden aldri hadde sett før.
Hvis en soldat deserterte eller ikke adlød ordre ble man straffet med døden, da du ble sett på som en forræder.

Årsaker til første verdenskrig:
- Når vi snakker om krig, snakker vi om årsaker i forbindelse med at noe utløser noe annet.
Skuddene i Sarajevo 28.06.1914 var den helt klart utløsende årsaken til første verdenskrig. Skuddene ble utført av en mørk og skjult gruppe, “Den sorte hånd”. Dette var i grunn bosnier-serbere, med den serbiske stat i ryggen.
- En annen årsak var nasjonalismen på Balkan, dette ble kalt balkankonflikten. Det osmanske riket var blant annet del av denne konflikten og hadde store deler av Balkan.
Nasjonalismen i Europa var også en grunnleggende årsak. Områder var noe som viste stor makt på 18-1900 tallet.
- Alliansesystemet var en grunnleggende årsak.
- Våpenkappløp, nasjonalisme, propaganda, imperialisme og positive holdninger til krig var også noe som til slutt grunnla krigen som oppsto.