onsdag 27. mai 2015

Den kalde krigen

Etter andre verdens krig i Februar 1945, ble det arrangert et møte mellom Churchill, Roosevelt og Stalin på Jalta for å bestemme hva som skulle skje videre. En av tingene var at Tyskland skulle deles inn i 4 soner. En amerikansk, en britisk, en fransk og en sovjetisk sone. I 1948 blir de amerikanske, britiske og franske sonene slått sammen til en forbundsrepublikk.
USA, Sovjetunionen, Frankrike og Storbritannia var altså de seirende nasjonene ut av krigen. Tyskland og Japan opplever et stort nederlag, etter krigen var slutt.
Japans to store byer, Hiroshima og Nagasaki lå nå i ruiner og vil være preget av radioaktive skader i tiår framover. Etter andre verdenskrig, gikk seiersmaktene sammen for å danne FN (Forente Nasjoner). FN gikk ut på å arbeide med å sikre freden og forhindre fremtidige verdenskriger. Denne gangen, fikk Tyskland bli med i FN, for å skape samhold mellom landene. Josef Stalin tvang hele Øst-Europa inn sin kommunisme og holdt på makten ved undertrykkelse.
USA’s George Masrshall tilbød Marshall-hjelpen, som skulle gi støtte til land som ble rammet av andre verdenskrig. Man ga de europeiske landene gaver og lån. Dette med en baktanke om å bekjempe kommunismen.
En annen ting var Trumandoktrinen, som gikk ut på at han lovte millitær virksomhet til de landene som ville forsvare seg mot kommunismen fordi han så på Sovjetunionen som en trussel. Sovjetunionen frigjorde Øst-Europa, men passet på at det var et kommunistisk styre i landene før han trakk seg ut. Winston Churchill mente at dette var som et jernteppe, hvor Sovjetunionen reiser og blir til et sterkt kommunistisk rike. Dette var farlig for resten av verden mente han.
Så i 1949 går hele 12 land sammen og danner millitæralliansen NATO og Norge blir medlem.
I 1953 dør Stalin brått, 73 år gammel. De får en ny diktator, Nikita khrusjtsjov. Kårene skal visstnok ha blitt bedre, men den kalde krigen var ikke over.
Det kom en motallianse til NATO i 1955 kalt Warszawapakten som ble styrt av Sovjetunionen og Øst-Europa.
Nok en gang ble Tyskland delt igjen, denne gangen i to. Tyskland og USA hadde makt i vest, mens Sovjetunionen hadde makt i øst. USA og Russland kjempet om deres ideologier, hvor USA sto for kapitalistene, mens Sovjet sto for kommunisme. Med dette starter den kalde krigen. Med Den kalde krigen menes at folk ventet i spenning på om det ville bryte ut en krig mellom USA og Sovjetunionen. Det ble brukt propaganda i de kommunistiske landene, hvor de fortalte hvor ille kapitalistene var, og hvor miserabelt de levde. Denne propagandaen ble brukt for å vise at kommunismen var best, og mest rettferdig med de beste levekårene. I virkeligheten var det kommunistene som hadde de dårlige levekårene. I 1961 startet arbeidet på Berlinermuren som skulle hindre folk fra Øst i å flykte til Vest.  I Kina i 1949, var det borgerkrig mellom kommunistene og anti kommunistene, der kommunistene vant, med Mao Zedong som diktator. Korea blir delt i to, Nord-Korea med Mao og kommunismen. Sør-Korea blir styrt av en diktator med støtte fra USA. Mao Zedong angriper Sør-Korea i 1950, men når krigen var over var landene fortsatt delte.
For å være på lik fot som Vesten, følte Stalin at han trengte atomvåpen. Etter Sovjetene fikk atomvåpen, ble det mye frykt i USA. Dette var en stor trussel, og risiko for en tredje verdenskrig. Denne verdenskrigen ville blitt med atomvåpen, som kunne gjort store ødeleggelser for menneskeheten. Amerikanske kommunister ble sendt til høringer, i frykt om at de var sovjetiske spioner. Det var også samtidig denne krigen mellom Nord og Sør-Korea hvor USA støttet sør, og Sovjetene støttet nord. Dette ble en indirekte krig mellom stormaktene. Ronald Reagan var USA sin president på 1980-tallet. Mikael Gorbatsjov var Suvjetunionens statsminister. Berlinmuren ble revet i 1989, årsaken til det var et sterkt press fra befolkningen om å innføre reisefrihet, og den økende flukten fra sør til Vest-Tyskland. Det ble slutt på kommunismen i Øst-Europa på 1980-tallet etter at Gorbatsjov kom til roret og ville la folket ha sine egne rettighet, og det ble mer demokratisk. Planøkomomien fungerte heller ikke bra, folk sultet, måtte stå i lange køer bare for å kjøpe noen få matvarer. Sovjetunionen begynte å gå i oppløsning etter Berlinermurens fall i 1989. Den kalde krigen tok slutt på grunn av at folk ville ha demokrati og med det så gikk sovjet i oppløsning. De mente også med hjelp av amerikansk politikk at Sovjetunionen med Stalin i spissen hadde skylden for den kalde krigen.            

mandag 25. mai 2015

Norge etter 1945

I tidsperioden 1945-1995 gikk Norge gjennom store forandringer. Samfunn, miljø, likestilling og helse er blant mange av tingene som møtte på forandringer. Når krigen var over i 1945 hadde Norge mange behov. Nye boliger var blant dem. De bestemte seg for å skape drabantbyer hvor blokker skulle settes opp. En av de første var Lambertseter som rommet 20 000 mennesker. Veitvet og Bøler er andre drabantbyer som ble bygd opp for å romme mange mennesker på et sted. Det ble bygd blokker.
De nordligste delene av Norge var lagt i ruiner etter krigen og gjenreisningen var en stor utfordring. Det norske Arbeiderparti (DNA), spilte en ledende rolle fra 1945 og til midten av 1960-årene.
7. Juni 1945 kommer den norske kongefamilien tilbake etter å ha oppholdt seg i London under 2. verdenskrig. 8 mai 1945 sluttet okkupasjonen av Norge. Personen som tar i mot kongefamilien ved ankomst er Einar Gerhardsen, han er statsminister i Norge på denne tiden. Han var altså den første statsministeren etter frigjøringen. Gerhardsen er født i 1897, og er en østkantgutt og tilhører arbeiderklassen.
Da han var 15 år var han ferdig med skolen, og startet å jobbe som veiarbeider. Tross hans utdanning var han tidlig aktiv i politikken. I 1919 ble han formann for Oslo arbeidersamfunn, samtidig som han også var aktiv i arbeiderpartiet. Han kjempet for likhet og bedre levekår. Ideologien hans var sosialisme med demokrati, altså en mellomting.  Etter hans politiske vekst ble han arrestert kun noen timer etter at han ble valgt som ordfører i 1940 på grunnlag av at han jobbet mot nazistene, og ble sendt i konsentrasjonsleir. Han overlevde de harde forholdene under den 2. Verdenskrig. Noen år etter var han tilbake som statsminister. Han var utmagret og sliten og hadde et betydelig forandret utseende. Tross dette ville han gjøre alt for å gjenopprette Norge, reise norsk industri og gruver. Han hadde en stor oppgave foran seg om å bygge opp Norge på nytt. Blant tingene han innførte er rasjonering. Et eksempel på dette er at hvis du var en familie på 6 personer, fikk du 6 kuponger på egg blant annet. Dette dreier seg om likhet i samfunnet.  På grunnlag av alt dette ble han kalt "landsfaderen". Han som reiste Norge og ble “Den Store Norske.”
En annen person som har hatt veldig stor betydning for Norge i denne perioden er Gro Harlem Brundtland. Hun er et av de mest innflytelsesrike personene Norge har hatt gjennom tidene. Noe som var veldig ulikt, men spesielt med Gro sin regjering var at halvparten av medlemmene besto av kvinner. Dette var noe ingen land hadde sett før. Gro utdannet seg til lege og tilhørte mellomklassen på grunn av hennes utdanning og at hun var født og oppvokst på Frogner. En av Gro sine sterkeste kamper er kampen mot fri abort. AP på denne tiden besto stort sett av mennesker som tilhørte arbeiderklassen. Men Gro var tross svært aktiv i AP.
I 1974 ble hun utnevnt til miljøvernminister i Norge. Hennes avgang endte i 1979. På få år opplevde hun store oppturer og slo igjennom. Hun klarte blant annet å ivareta naturen på Hardangervidda, kampen var imot industriens ødeleggelse. I en tale for FN i 1987, deler hun, hennes glede over seieren for Hardangervidda. Blant tingene Gro brente ekstra hardt for var likestilling, barnehager, kjønnskvotering og permisjon i jobb. Under Gro sin politikk skapte hun det andre land beskrev som “likestillingslandet”.
Mannen(Arne Olav Brundtland)
til Gro fikk mye kritikk for å være “damen i forholdet”. Han var sterkt uenig og trivdes faktisk i forholdet tross forholdene. Hvorfor? Mest sannsynlig fordi det er ikke snakk om noen urettferdighet at mannen må vaske opp etter middagen, det er dette likestilling står for. Hennes sterke side gjorde hun til “landsmoderen”, på grunnlag av at hun skapte store positive endringer i samfunnet.
I 1994 ville Gro inn i EU. Folkeavstemning endte med et knapt nei-flertall. Brundtland hadde på forhånd gjort det klart at regjeringen ville følge folkets råd.
I Norge var hun politisk aktiv fra 1974-1996.
I 1998 ble hun generalsekretær i WHO (Worlds Health Organisation). Hun ble trygg på seg selv og begikk seg ut på ytterligere politiske kamper. Blant annet kampene mot sigaretter, junkfood og epidemier som HIV/AIDS.
Under perioden 1945-2000 går Norge fra å være et veldig etniskland til et flerkulturelt land. Økonomien i Norge kom i sterk vekst, noe som førte til flere arbeidsplasser. Dette gjør at flere arbeidsinnvandrere kommer til landet. De første som kom var fra Tyrkia, Marokko og Pakistan. Innvandrernes største utfordring var å finne et sted å bo. Ingen hoteller eller utleiere ønsket å gi ly til innvandrerne fordi folk visste så lite. Man var svært skeptisk. I 1968 har vi et tall på 10 pakistanere som har kommet til Norge grunnet arbeid. Økonomisk nedgang i land som Tyskland resulterte i innvandringsstopp i flere land, som blant annet Danmark. Norge har på denne tiden svært mange asylsøkere og etter 1975 kommer det mange asylsøkende innvandrere fra Vietnam etter krigen med USA. Norge er blitt ut multikulturelt land, noe som fører til at Norge på 80-tallet får mye strengere kriterier for å få asyl i Norge.
Tidlig på 1980-tallet blir et forfalsket brev oppdaget. Brevet omhandlet at muslimer skulle ta over landet vårt. Brevet gjorde slik at FRP ble ett populært parti som forstod hva som kunne skje. Dette slo selvfølgelig an hos mange. I drabantbyer som Furuset hvor alle var etnisk norske, var det plutselig et stort flertall med innvandrere. Norske mennesker mistrivdes og flyttet tilbake inn til byen. Samtidig var holdningene til innvandrere preget av både fremmedfrykt og rasehat, blant både unge, voksne og eldre. En person som fremstår på denne fronten er Arne Myrdal. Han stiftet folkebevegelsen mot innvandring og holdt til i Brummundal. Blant planene hans var å sprenge et asylmottak på Tromøy. Dette fikk han 1 år i fengsel for. Hans motbevegelse var gruppen Blitz, som var imot Myrdals folkebevegelse.