2. Verdenskrig

Langsiktige årsaker

- Versaillestraktaten (Den første verdenskrig). Det lå i kimen av Versaillestraktaten at det skulle bli en ny krig. Spørsmålet var bare når. Clemenceau, den franske presidenten, ville knuse Tyskland helt. Woodrow Wilson, den amerikanske presidenten, ville integrere Tyskland i Europa (Tyskland hadde alltid vært den ustabile i Vest-Europa, og forble det helt til Kull-og-stål-unionen). Men ingen av dem fikk det som de ville, og ble nødt til å godta en mellomting. Siden de verken ble knust eller integrert, var det full anledning for dem å ruste opp igjen. De ble pålagt store bøter, men fikk ikke lov til å utvide industrien sin for å bli i stand til å betale dem heller. Ved å gjøre dette, hadde industrigigantene kvittet seg med en stor fiende (markedsmessig sett). Dessuten var også skylden lagt på Tyskland – noe som bla Hitler utnyttet til det ytterste. Jeg synes Versaillesfreden er den viktigste årsaken til VK2, siden om enten Clemenceau eller Wilson hadde fått viljen sin, er det stor grunn til å tro at Tyskland ikke kunne/ville ha gått til krig.

- Børskrakket i 1929 er kanskje ikke en direkte grunn til Den andre verdenskrigen, men uten børskrakket ville ikke Tyskland fått hyperinflasjon og skyhøy arbeidsledighet. Ja uten børskrakket ville ikke Hitler ha blitt valgt i Tyskland. Pengestrømmen i verden var slik at Tyskland måtte låne penger av USA, for å betale gjelda til England og Frankrike. Disse landene brukte (de amerikanske) pengene til å kjøpe amerikanske varer og tjenester. Når strømmen stoppet opp, førte det altså til økonomiske kriser i de respektive landene.

- Adolf Hitler er en årsak i seg selv, og med han må jeg også nevne partiet ”hans” (han var leder, men ikke grunnlegger) NSDAP. Hitler utnyttet både skyldspørsmålet, og at Tyskland fikk hyperinflasjon etter børskrakket. Hitler var en enorm taler, og utnyttet datidens nye kommunikasjonsmidler på en suveren måte! Dessuten var Hitler den lederen som reddet landet sitt best fra den økonomiske krisen: I stedet for Keynesianisme, rustet han opp og ekspanderte.

- Nasjonalisme og fascisme. I Tyskland, Italia og Japan var det en nasjonalisme, som ga grobunn til Fascismen, som vektlegger den horisontale kampen mellom nasjoner. Nasjonalismen hadde stått sterkt i disse landene lenge: I Italia spilte man på Romertida, Japan hadde vært et keiserrike lenge – med æreskodeks og stor respekt for keiseren.

-Forsoningspolitikk. Chamberlain drev en forsoningspolitikk med Hitler, og prøvde bevisst å unngå krig. Om Hitler krevde noe, eller heller gjorde noe, skulle ikke Storbritannia eller Frankrike reagere på det – de trodde han ville gi seg om de bare etterkom nok av kravene hans.  Dette gjorde at Hitler kunne flytte grensene mer og mer, og spesielt for Tsjekkia var dette ille, fordi Hitler fikk flyttet grensen vak forsvarsverkene deres. Etter Hitler tok hele Tsjekkia i 1939, skjønner endelig England og Frankrike at neste gnag Hitler gjør noe, må de reagere. En kan kanskje argumentere for at Forsoningspolitikken lot Hitler bygge seg ”unødvendig” sterk.

- Mussolini må nok nevnes, selv om jeg mener han hadde svært liten skyld i Den andre verdenskrig. Han drømte om det gamle Romerriket som skulle inkludere Gallia – Frankrike.

- Den russiske revolusjonen var med på å forsterke Hitlers makt i Tyskland, spesielt etter at tyske kommunister hadde prøvd å skaffe makt i landet. Tyske forretningsmenn var redd for den røde fare, og støttet Hitler med penger i årene før han ble valgt.

Utløsende årsak

- Invasjonen av Polen var en utløsende faktor til krigen, og regnes også som inngangen til den andre verdenskrigen i Europa.  Tyskland og Russland/Sovjet hadde gått inn en avtale om å dele Polen mellom seg. Hitler ville ha Polen, fordi han ville at Tyskland skulle være ett rike – og nå skilte den polske korridoren Øst-Preussen fra resten av Tyskland, og fordi det var et land som ble opprettet etter første verdenskrig på jord som hadde vært tysk før første verdenskrig. Etter invasjonen erklærte Frankrike og Storbritannia, som var alliert med Polen, krig mot Tyskland

Viktige hendelser under 2. Verdenskrig:
1939:
- 3. September: Storbritannia og Frankrike erklærer krig mot Tyskland.
- 17. September: Russerne rykker inn i det østlige Polen
- 30. September: Sovjet angriper Finland
1940:
- 9. April: Tysk angrep på Danmark og Norge.
-14-15. Mai: Nederland kapitulerer
-28. Mai: Belgia kapitulerer
- 10. Juni: Italia erklærer Frankrike og Storbritannia krig.
- 10. August – 17. September: Slaget om Storbritannia; Britene slår tilbake på tyske luftangrep.
1941:
- 11. Mars: I USA vedtas låne- og leieloven til støtte for de alliertes krigføring.
- 22. Juni: Tyskland angriper Sovjetunionen.
- 7. Desember: Japan angriper Pearl Harbor; Japan og USA i krig.
-11. Desember: Tyskland og Italia erklærer krig mot USA.
1942:
- 11. November: Tyskerne besetter hele Frankrike.
1943:
- 31. Januar: Tysk kapitulasjon i Stalingrad
- 12. September: Mussolini befris av tyskerne.
- 28. November- 1. Desember: konferansen i Teheran mellom Stalin, Churchill og Roosevelt.
1944:
- 20. Juli: Attentat mot Hitler.
- 25. August: Romania erklærer krig mot Tyskland.
- 4. September: Våpenhvile mellom Finland og Sovjet(undertegner 19.)
- 19. Oktober: Russerne rykker inn i Øst-Preussen.
- Desember: Tysk offensiver i Ardenne.
1945:
- 12. April: President Roosevelt dør. Harry Tuman blir ny president.
- 28. April: Mussolini blir drept.
- 29. April: Tyskerne kapitulerer i Italia
- 30. April: Hitler begår selvmord.
- 8. Mai: Krigen i Europa er slutt (VE-dagen)
- 6. August: USA sender atombombe mot Hiroshima.
- 8. August: Sovjet erklærer krig mot Japan.
- 9. August: USA sender Atombombe mot Nagasaki.
- 2. September: Japan undertegner kapitulasjonerklæring.

I løpet av april 1945 kom russerne farlig nær Berlin og 30. April tok Hitler sitt eget liv og dermed overgav tyskerne seg. Da var 2. Verdenskrig over i Europa.

Totalitære ideologier (oppgavene)

Hvorfor er menneskerettighet som trosfrihet, ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og             rettssikkerhet viktig i et demokrati? Og hvorfor eksisterer ikke disse rettighetene i et diktatur?

-          Trosfrihet handler om at man kan ha den troen man vil, og at man kan tilbe hvem man vil.

-          Ytringsfrihet handler om at man kan få mene det man vil og gi uttrykk for hva du mener uten å bli straffet for dette. Man har også rettigheten til ikke å ytre seg om dette er ønskelig.

-          Organisasjonsfrihet handler om at man kan delta eller danne en organisasjon i hvilken som helst form så lenge denne formen ikke er ulovlig eller ekstrem. Dette er friheten til å stemme det du vil, delta det du vil eller jobbe som hva du vil.

-          Rettsikkerhet handler om at uansett hvem du er, hva du heter eller hvor du er fra skal du behandles som alle andre når det kommer til regler. Du skal ikke behandles annerledes uansett om du heter Ali eller Ola.
På justisdepartementets nettsider er rettssikkerhet definert slik:
- ivareta individets krav på å ha visse verdier i fred.
- sørge for innholdsmessig riktige avgjørelser i vedtak og dommer. 
- bety forutsigbarhet, rettferdighet, likhet og upartiskhet i saksbehandling.

      Disse fire punktene har svært mye å si for et demokrati og uten dem er det ingen demokrati. De er viktige fordi at vi mennesker i samfunnet skal ha rettighetene alle fortjener å ha. Du skal kunne si det du vil, tro hva du vil, stemme det du vil og følge regler på lik linje som andre, samt være likestilt uansett om du er norsk, utlending, dame eller mann. Dette skaper et samfunn som er likt for alle og sammen skaper det et velfungerende demokrati.

Et diktatur er for det første et samfunn som henger bak oss i tid. Menneskene har ingenting dem skulle sagt og eksisterer kun. Du kan ikke stemme eller bli stilt på lik linje som andre. I et diktatur er det et hode som bestemmer det meste, og mennesket er ikke med på å bestemme hvem dette blir. Det er utplukkede og “høytstående” mennesker som gjør og gjerne er det familierelatert.

Forklar forskjellene på demokrati og diktatur.

Forskjellene er store og mange. I et demokrati er du med på å bestemme og du er likestilt, og rettferdigheten skal alltid skje. Du stemmer på det partiet du ser deg mest enig i, du kan si det du vil og mener, og du kan tro på det du vil. Du kan ytre deg og kle deg som du vil og forskjellsbehandling er et demokrati i mot. Jeg vil si at et diktatur er demokratiets motsetning.
I et diktatur har du ikke retten til å ytre deg som du vil, og spesielt ikke i mot høytstående personer. Du har ikke muligheten til å stemme på hvem maktinnehaveren skal være og du er ikke likestilt, hverken på gaten eller i reglementet. Blant annet i mange land er kvinner svært undertrykt. Din tro i et diktatur bør ikke være annerledes enn hva samfunnet tilsier, da dette kan bli sett på som å gå imot ditt eget samfunn.
I mange land kan disse ulike faktorene i verste fall medføre døden.

Hvorfor var det mange demokratier som slet i mellomkrigstiden?

      I år 1919 ble det dannet en ny valgordning. Som gjorde det lettere for mindre partier å bli representert på stortinget. I 1920 kom dagens senterparti, bondepartiet. Partiene hadde ingen felles politikk og det ble derfor ingen store forskjeller på hvem parti som fikk flest stemmer. Dette svekket regjeringsmakten. På 15 år (1920-1935) hadde Norge 11 regjeringer. Folket hadde ingen regjering å støtte seg på ettersom den ble skiftet ut i gjennomsnitt hvert 1,5 år. Dette var større utfordringer enn demokratiet noen gang hadde møtt på.

 Hvilke ideologier truet demokratiet i mellomkrigstiden?

Kommunisme, leninisme, stalinisme, maoisme, fascisme og nazisme er alle ideologier som var med på å true demokratiene rundt om i mellomkrigstiden.

Nazisme, fascisme og kommunisme er totalitære ideologier. Hva er en totalitær ideologi?

En totalitær ideologi går ut på at en stor gruppe mennesker skal underkaste seg én idé.

 Hva er forskjellene mellom ideologiene (Nazisme, fascisme og kommunisme)?
 Hva er likhetene mellom ideologiene (Nazisme, fascisme og kommunisme)?

Det alle disse ideologiene har til felles er deres mål. Å kjøre demokratiet ned i grus. Både kommunismen av Stalin og Nazismen av Hitler var begge totalitære bevegelser. Det vil si at begge disse ville ha kontroll over samfunnet og gjennomsyre dette med sin ideologi. Kommunismen og fascismens nye trekk var å også bry seg om hva folk tenkte, og ikke bare hva de gjorde. De skulle ikke bare være lydige men også overbeviste. Ideologiene hadde massiv propaganda for å “hjernevaske” folket. De brukte blant annet radio og film for å spre det ideologiske budskapet.
Kommunister og fascister var sterke fiender, som ild og vann. Fortsatt hadde de mange likheter. Nazistene drev også propaganda, men her var ideologien at jøder og sigøynere var deres sterkeste fiender. De måtte utryddes på grunn av deres “jævelskap”. Jødene var jo gjerningsmenn av jesu død.

      Hva kan forklare at folk var positive til å leve i et diktatur?

Det er muligens noen positive ting ved diktatur. Prosjekter går på befaling fra diktator og kan være mere effektive enn i et demokrati hvor et prosjekt må gjennom en prosess som kan ta mye lenger tid. En norsk diktator ville ikke brukt 30 år på å bestemme hvor operaen skulle plasseres.
Mussolini snakkes det fortsatt om i Italia, alt han fikk til når det kommer til blant annet  tørrlagte sumpmarker og jernbane virksomhet.

      Hva er propaganda og hvorfor er det viktig i et diktatur?

      Propaganda er svært viktig for at folk som lever i et diktatur skal underlegge seg diktatorene. For eksempel i Nord-Korea hvor all kommunikasjon med omverdenen er forbudt. Propaganda er en form for markedsføring. Plakater, radio og tv er medier som blir brukt for å styrke diktatoren og svekke folks tankegang om at de lever i “fangenskap” som mange kaller. En svak side ved diktatur er så klart ufriheten.

1     Hvilke antidemoktratiske partier vokste frem i mellomkrigstiden i Norge? Hvilke ideologier representerte de? Hvor stor oppslutning fikk de?

Det var to partier som vokste frem i Norge i mellomkrigstiden, det var Nasjonal Samling(NS) og Norges Kommunistiske Parti(NKP).
      Ideologien Nasjonal Samling representerte var nasjonalismen/ nazismen og fascismen, Norges Kommunistiske Parti representerte kommunismen.
      NS hadde så mange som 44 000 medlemmer og NKP hadde 17 000 medlemmer i 1943.

1     Les denne artikkelen. Hvordan går det med demokratiet som ideologi i dag?

Kun 12 % av verdens befolkning bor i dag i et fullverdig demokratisk styre, og det blir stadig færre. Ca. 50 % av jordas befolkning bor i et slags demokrati. Finanskrisen rundt om i verden er en naturlig årsak til dette negative tallet.
Nord-Korea er det minst demokratiske landet i verden. Land som Hellas, Frankrike, Italia og Slovenia er land som har gått fra “fult demokratiske” til “Svekkede demokratier”. Mediefriheten har blitt drastisk svekket. Og blant annet i Hellas er det en høy grad av korrupsjon. Dett viser at et demokrati som ideologi blir svekket og står også i fare for fremtiden.

      Sammenlign IS sitt styre med det tyske styret i mellomkrigstiden. Hvilke likheter og forskjeller finner du? Er bruken av propaganda forskjellig/lik på noen måte?
 
      IS har skapt en bedring med tanke på jobb, mat og helse. Målet er å få tak i områder rundt kalifatet, en som har utnevnt seg som kalif. Det er også mange nordmenn og folk generelt fra vesten som kjemper med IS. I 2014 ble det meldt at 40-50 personen fra Norge har reist ned for å krige for IS. Mange av disse blir radikaliserte og hjernevasket, med massiv bruk av propaganda. Sosiale medier som Twitter , Facebook og Youtube. Selv om de bruker terror og tar over områder der folk bo, vil de fortsatt la mennesker bo der. Dette for å få flere tilhengere. De driver med henrettelser og terror, men ut i fra dem selv har de gode grunner til dette. IS ønsker altså å utrydde de som er " feil troende" man må være en IS-muslim. Flere kristne og jøder blir også drept. Homofile og kriminelle er de enste som skal bli henrettet. Flere reportere har også blitt henrettet, om de gjør "feil" og ikke viser den gode siden av IS. Det er gjerne reportere fra andre land og de har forsåvidt makten  til å drepe dem. Det er ikke alle som er enig i dette, blant annet kurdisk befolkning. De ønsker å stoppe dette. Dette sees som en virkning av 1. Verdenskrig og kaoset dette skapte i midtøsten.